NRK.no kjører reklame,alikevel er NRK en allmennkringkaster, og har egne regler å følge, blant annet i forhold til finansieringsmetoder.
NRK er en kanal med mye statlig støtte, og den første kanalen på norsk TV i det hele tatt. De har ikke lov til å vise reklame på sin kanal, noe mange i det norske folk føler er en veldig positiv ting, og muligens også det som har holdt kanalen i live gjennom alle de store endringene i medienorge, som NRK ofte ikke alltid klarer å henge seg på med en gang.
Men så, selv om NRK som TV-kanal er reklamefri, gjelder ikke samme greia på nettsidene deres. Faktisk føler jeg det slik når jeg åpner NRK.no at de har tatt all reklamen de ikke får kjøre på TV og limt den inn på nettsiden sin. I utgangspunktet er nok ikke nettsidens nåværende design en positiv ting i forhold til nevnte reklame, fordi man får problemer med å skille mellom reklameannonsene og de faktiske artiklene der.
Personlig syns jeg det er litt i gråsonen for meg at de har reklame på nettsiden når TV-kanalen i utgangspunktet har reklameforbud, de får jo inn lisenspenger! Men når designet er som det er på NRK.no blir jeg litt kvalm og skulle ønske de ikke hadde den der. Om de bytter designet må de gjerne kjøre reklame på nettsiden sin for min del, men sånn som tingene står nå kunne de latt det være. :)
Lisensfinansiering kan nok være en god ting, NRK får jo penger fra hver eneste husstand i landet med TV, og det blir nok en del penger alt i alt. Likevel tror jeg at i dagens samfunn kan ting bli kompliserte for ledelsen hos NRK med så mye fremgang i teknologiens og nyskapingens medieland, samtidig som de har et knippe regler å forholde seg til for å kunne fortsette med lisensfinansieringen. Så kanskje det står på spørsmålet "Å overleve eller skifte finansiering?" for NRK snart?
søndag 21. mars 2010
fredag 22. januar 2010
Fjernsynets innvirkning på andre medier i dag
Jeg vil egentlig bare starte dette blogginnlegget med å si at jeg tror fjernsynet har mistet "taket" på de andre mediene. Jeg er ganske sikker på at media har et grep på hverandre nå om dagen, men jeg mener at de mediene som i dag har kanskje minst makt, er radiokanalene.
Jeg tror både aviser og TV fortsatt har taket på hverandre, men at avisen i dag er lett å anse som noe folk over 20 leser, med unntak selvfølgelig. TV er derimot noe som når ut til alle fra 4 til 87 år.
Jeg tror både aviser og TV fortsatt har taket på hverandre, men at avisen i dag er lett å anse som noe folk over 20 leser, med unntak selvfølgelig. TV er derimot noe som når ut til alle fra 4 til 87 år.
Jeg tror mediene en gang i fremtiden begynner å krangle om "plassen" sin i samfunnet med hverandre, og jeg gleder meg veldig til den diskusjonen. I dag er tross alt de ulike typene medier veldig avhengige av hverandre, VG bruker bilder Dagbladet har tatt og NRK bruker klipp fra TV 2 og radio igjen leser opp fra avisene.
Så hva skjer om TV-kanaler slutter å samarbeide og radio blir nektet å lese fra dagens avisnyheter og VG ikke får skrive TV-programmet i halve avisa?
onsdag 13. januar 2010
Det offentliges grep om mediene
Hvordan tror du mediene hadde vært om landsmakten hadde hatt mulighet til å styre den? hva om de hadde all kontroll, da?
Historien viser at når staten eller offentlig makt ellers har hatt delvis eller all kontroll over mediene våre (radio, TV, aviser og så videre..), slik som tyskerne fikk, kan man ikke stole på mediene lengre. Grunnen er enkel: Om makthavende person(er) ikke liker at noe skal offentliggjøres, kunne de jo bare ha erklært at det ikke skulle publiseres? Tilbake til tyskerokkuperte Norge for en god stund tilbake: Dikt som fremmet opprør ble holdt tilbake om de ikke var ordlagt meget spesielt, og du risikerte alt om du valgte å lage undergrunnsaviser. Mediene ble i tillegg under okkupasjonen fylt med propaganda, og jeg vet at mange nordmenn er for Arbeiderpartiet, men hadde du kunnet leve med det om de proppet avisa di full av "STEM RØDT, STEM PÅ JENS!" hele året? Nei jeg trodde ikke det, nei.
Dette er hovedgrunnene til at jeg tror vi skal satse på ytringsfriheten og frie medier enn så lenge, og om ikke for annet, så værtfall for din hjernes trygghet.
Kilder:
Mediemøter; rød bok, og Maries hode.
Historien viser at når staten eller offentlig makt ellers har hatt delvis eller all kontroll over mediene våre (radio, TV, aviser og så videre..), slik som tyskerne fikk, kan man ikke stole på mediene lengre. Grunnen er enkel: Om makthavende person(er) ikke liker at noe skal offentliggjøres, kunne de jo bare ha erklært at det ikke skulle publiseres? Tilbake til tyskerokkuperte Norge for en god stund tilbake: Dikt som fremmet opprør ble holdt tilbake om de ikke var ordlagt meget spesielt, og du risikerte alt om du valgte å lage undergrunnsaviser. Mediene ble i tillegg under okkupasjonen fylt med propaganda, og jeg vet at mange nordmenn er for Arbeiderpartiet, men hadde du kunnet leve med det om de proppet avisa di full av "STEM RØDT, STEM PÅ JENS!" hele året? Nei jeg trodde ikke det, nei.
Dette er hovedgrunnene til at jeg tror vi skal satse på ytringsfriheten og frie medier enn så lenge, og om ikke for annet, så værtfall for din hjernes trygghet.
Kilder:
Mediemøter; rød bok, og Maries hode.
tirsdag 12. januar 2010
Barndommens gleder
I dag tenkte jeg å fortelle om to av seriene jeg så i barndommen og hvilken type serie de faktisk er, når jeg først sitter her og mimrer!
Pippi Langstrømpe
Pippi Langstrømpe er Astrid Lindgrens verk, hun er en jente som bor alene i en stor villa, Villa Villekulla, sammen med apen sin og hesten sin.Pippi er rik, og kombinasjonen av dette og at hun ikke bor med foreldrene sine, gjør at hun gjør veldig mye som hun vil.
Jeg vil si Pippi Langstrømpe i hovedsak er en føljetong, ettersom dette er en tv-serie uten noen store hav av mening bak annet enn å lære barn om rett og galt samtidig som de koser seg. Serien gjør ikke Pippi stort eldre, og selvom hun drar på mange eventyr, skjer det sjelden noe stort, og du kan hoppe over mange episoder uten å føle at du har mistet stort.Episodene er også ganske avsluttende for hver gang.
Jeg vil si Pippi Langstrømpe i hovedsak er en føljetong, ettersom dette er en tv-serie uten noen store hav av mening bak annet enn å lære barn om rett og galt samtidig som de koser seg. Serien gjør ikke Pippi stort eldre, og selvom hun drar på mange eventyr, skjer det sjelden noe stort, og du kan hoppe over mange episoder uten å føle at du har mistet stort.Episodene er også ganske avsluttende for hver gang.
Flukten fra Dyreskogen

Flukten fra dyreskogen handler om et knippe forskjellige dyr som må reise fra hjemmene sine og finne et nytt hjem. På veien møter de mange farer og konflikter.
Denne serien vil jeg si at er en blanding mellom serie og føljetong. Den har en enkel historie som er underholdende, men er også full av såkalte cliffhangers, hvor dyrene oftest møter en "umulig" hindring i slutten av en episode og du må se neste episode før du får med deg hvordan det går.
Flukten fra dyreskogen handler om et knippe forskjellige dyr som må reise fra hjemmene sine og finne et nytt hjem. På veien møter de mange farer og konflikter.
Denne serien vil jeg si at er en blanding mellom serie og føljetong. Den har en enkel historie som er underholdende, men er også full av såkalte cliffhangers, hvor dyrene oftest møter en "umulig" hindring i slutten av en episode og du må se neste episode før du får med deg hvordan det går.
torsdag 15. oktober 2009
Blanke ark, faktisk reality?
Blanke Ark har gått på TV Norge i høst, og har skapt mye glede blant frustrerte elever, lærere og foresatte i landet. Serien ble omtalt i både negativ og positiv retning før den kom på tv-skjermene i de tusen hjem, og det ble diskutert mye hvorvidt programmet kunne føre til mobbing av elevene eller ikke og om det var mulig å gjøre det læreren i serien, Håvard Tjora, ville få til.
Programmet har tatt utgangspunkt i å hjelpe åtte elever fra niende klasse som alle henger langt etter resten av klassen sin. Blanke Ark vil gi dem muligheten til å ta igjen resten av medelevene og dermed gjøre fremtidig skolegang enklere for dem, dette ved bl.a. å kartlegge elevenes beste måter å lære på og finne elevenes styrker og svakheter.
Jeg tror programmet kan vise oss alle svakhetene som eksisterer i det norske skolesystemet og også kan hjelpe elever landet rundt med å hjelpe seg selv. Blanke Ark har et viktig budskap og gjør også en fenomenal jobb!
Man kan trygt si at dette er realitet og at programmets innhold ikke på noe vis er iscenesatt. Samtidig vil jeg understreke at all TV gjerne er klippet til for å passe inn i programmets tilsatte tid og for å vise det produksjonsselskapet vil vise, dette er viktig å tenke på så man ikke leser feil ting altfor lett ut av klippene vi får se, uansett hvilket realityprogram vi snakker om. Både gården de er på i deler av serien (Opaker gård) og nevnte skoler og elever og personer er faktiske steder og personer.
Metodene som brukes er veldig gode og burde brukes mer i skolesystemet vårt. Det brukes kanskje mer i andre land. Norge burde bli flinkere til dette med å personlig-gjøre undervisningen i skolen vår, kanskje vi lærer nå? Det hadde i alle fall vært supert!
Kilder
Bilde
Sak i VG
TVNorges underside om programmets metoder
torsdag 17. september 2009
Har vi blitt klokere av å være på nett?
Vi kan med trygghet si at med den nye tilgangen til informasjon som kom sammen med offentlighetens tilgang til nettet, er det lettere å få svar på spørsmål og finne informasjon du er ute etter. Vi slipper ofte unna mange timer på biblioteket med tre bind av et leksikon i fanget på jakt etter én eneste setning med stoff til skoleprosjektet. Nå kan vi åpne opp Google og søke opp den ene setningen skoleprosjektet mangler.
Når internett ble åpnet for kommersiell bruk rundt 1991, var det langt færre brukere enn det internett har i dag, hvor 99 % av Norges befolkning har tilgang til bredbånd, og det er veldig få husstander igjen som ikke har internett. I dag har altså de fleste tilgang, og veldig mange bruker nettet.
Baksiden av at "alle" har tilgang er at disse menneskene også kan legge ut informasjon, både gratis og for en liten sum i året. Problemet? kildekritikk har fått et helt nytt nivå av krav til nøyaktighet.
På én side har man dette med at nettet kan spre store mengder feilinformasjon veldig, veldig fort. Dette er et stort problem ettersom ikke alle har forstått konseptet og viktigheten av kildekritikk. På den andre siden har vi i dag mye kortere vei til kunnskapen enn vi hadde for tjue år siden. Du finner svaret på spørsmålene dine med et par tastetrykk, og dette kan spare deg mange timer av tiden din.
http://www.museumsnett.no/ntm/no/utstillingene/stroem_lys/inthist.htm
http://www.isoc.org/internet/history/brief.shtml
http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=571076
Når internett ble åpnet for kommersiell bruk rundt 1991, var det langt færre brukere enn det internett har i dag, hvor 99 % av Norges befolkning har tilgang til bredbånd, og det er veldig få husstander igjen som ikke har internett. I dag har altså de fleste tilgang, og veldig mange bruker nettet.
Baksiden av at "alle" har tilgang er at disse menneskene også kan legge ut informasjon, både gratis og for en liten sum i året. Problemet? kildekritikk har fått et helt nytt nivå av krav til nøyaktighet.
På én side har man dette med at nettet kan spre store mengder feilinformasjon veldig, veldig fort. Dette er et stort problem ettersom ikke alle har forstått konseptet og viktigheten av kildekritikk. På den andre siden har vi i dag mye kortere vei til kunnskapen enn vi hadde for tjue år siden. Du finner svaret på spørsmålene dine med et par tastetrykk, og dette kan spare deg mange timer av tiden din.
I tillegg har vi jo dette konseptet med at flere statens instutisjoner og andre lignende store systemer nok har blitt dummere, veldig mye dummere også. De har forenklet hverdagen sin betydelig, helt klart. Problemet i dette med å koble sammen systemer og å sikkerhetslagre ting på internett er jo at systemet deres er så mye mer tilgjenglig til de som vil krasje det. For eksempel har du 2007-filmen Die Hard 4.0 som har dratt opp en av flere muligheter som i teorien faktisk er mulig i USA, filmen går ut på at en terrororganisasjon stenger av både strøm, vann og overstyrer bl.a. trafikklys og lignende kun ved og hacke seg inn i systemene over internett.
Personlig er jeg nok lettere paranoid og skeptisk av natur, derfor mener jeg selv at mye av informasjonen vi trenger til diverse formål burde ligge samlet som på Wikipedia, men med en strengere sjekk av kilder og et tyngre system det må gjennom før det blir publisert. Ellers er jeg selv en ivrig bruker av internett for å få tak i informasjon i flere sammenhenger, men jeg tror ikke nødvendigvis at verdens befolkning er kritiske nok til det de finner på nettet.
Kilder
http://www.museumsnett.no/ntm/no/utstillingene/stroem_lys/inthist.htm
http://www.isoc.org/internet/history/brief.shtml
http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=571076
Abonner på: Innlegg (Atom)





